Byens spor-trilogien må være noe av det beste jeg har lest til nå! Jeg likte spesielt språket og måten de er skrevet på. Spesielt synes jeg at det var veldig interessant at forfatteren selv deltar og deler sine tanker i den siste boka!

Det er lenge siden en bok har gjort slik inntrykk på meg som denne siste boken i trilogien BYENS SPOR. Det virker jo også som om Saabye Christensen med denne tar et farvel med sine lesere som forfatter. Jeg håper det ikke, men om så er tilfelle, for en strålende og verdig avslutning på et forfatterskap.

Dette var en verdig avslutning på en flott trilogi.I tillegg til at han tar oss med videre i livene til de karakterene vi har møtt i de forrige bøkene, velger Saabye Christensen i dette siste kapitlet også å ta oss med på en reise i hans forfatterskap. Vi møter igjen karakterer som Kim, Ola, Sebastian og Gunnar fra "Beatles", vi hører glimt om Barnum, vi er innom steder forfatteren har beskrevet i sine noveller, og har du, som meg, lest mesteparten av det S.C. har kommet ut med, er disse dryppen...

Different from the previous two books. I could not quite come to terms with the author interfering with his own story

It’s been a very, very, long time since I last looked forward to the release of a book as much as I looked forward to this one. It’s also been a very long time since the last time I actively stopped myself from reading a book, as reading it meant that I’d be closer to the end. After postponing reading the last quarter of this book for three days, I finally gave in and let myself experience the end. Wow.I had no doubts that I would love this book, and I did. I really, really loved this book. Ther...

Min mor fortalte meg: Jeg husker når du var 15 og skulle lese halvbroren, hvordan du leste halve og så stoppet fordi du ville spare den siste delen, fordi boken var så bra. Respekten min for Saabye Christensen startet tidlig og har vokst med tiden. Historiene er så såre, vakre, minneverdige. Jeg må gjentatte ganger stoppe opp for å huske setninger, og den siste boken i byens spor tilfredsstilte også i forhold til språket. Det var også et fint gjensyn med karakterene fra de to første bøkene, nest...

A genius and elegant closure (even though I wish the story would continue into the eternal). This trilogy is undoubtedly my favorite work so far.

3.5

Utrolig bra, spesielt når LSC selv kommer ut av sprekkene i teksten og tar helt over til slutt.

«Det slår henne: Hun har god tid. Det er også en slags lykke. Men den kommer for fort. Man skal ikke ha god tid når man er 20 år. Man skal ha det travelt. Man skal rekke alt.»Finnes det noen annen forfatter som trakterer det norske språk på en like behagelig måte som LSC? Uansett, en verdig avslutning på trilogien og en fryd å lese. Anbefales virkelig!

Byens spor bind tre er det der rørte mig mest . Fx Stines flyttefirmajob hvor omstændigheder får hende til at binde an med at være med til at bære et klaver ned fra 5 sal. Endnu en knoklende kvinde der skal og vil selv.Men også de mange syge, bl.a. forfatteren selv, der giver sig til kende i koret af karakterer der har ondt.De fleste klarer livskriserne men slet ikke på en happy ending-måde. Snarere lidt undseligt. Som et referat af et Røde Kors-bestyrelsesmøde.

Nydelig bok. Rørende blanding av en vakker fortelling og forfatterens egne refleksjoner rundt egen skriving, eget liv og sykdom. Lærerik og poetisk! Virkelig verdt å lese.

Det å lese Byens spor rett etter Beatles-triologien, anbefales på det sterkeste. Skyggeboken er en vakker avslutning på et forfatterskap, som heldigvis har fått fortsette allikevel, selv om det så mørkt ut en stund! Det er vanskelig å si noe om boken, uten å røpe for mye. Men jeg likte boken og trilogien mye bedre enn jeg først hadde trodd!

Var dette virkelig slutten? Hans siste roman? Da slutter han på topp. Denne trilogien er det beste han har skrevet.

sterkt

‘Byens spor’ er en mammut-roman om Oslo i efterkrigstiden – fordelt over tre bind à 500 sider. Trilogien udspiller sig nærmere bestemt i bydelen Fagerborg, hvor familien Kristoffersen bor, og hvor mor Maj er aktiv i Røde Kors. De gennemgående referater i romanen fra møder og aktiviteter i Røde Kors er autentiske dokumenter, hentet fra Lars Saabye Christensens mors gemmer, idet det var hende, der i virkelighedens verden var referent i forhold til frivilligarbejdet i Røde Kors.Maj er hjemmegående

Forfatteren springer ud som ægte boomer med udtalelser som “skal vi nu sige undskyld for at have blå øjne” og “alt var bedre i gamle dage” samt den holdning at terrorisme er den største trussel mod de stakkels, uskyldige, hvide mennesker. Så jeg er frygtelig skuffet!

Etter de to første bøkene, gledet jeg meg veldig til denne avsluttende. Midt i boka kommer plutselig forfatteren inn og forteller om sin situasjon med kreftdiagnose i små avsnitt innimellom. I starten var det irriterende, og det ødela følelsene av å leve seg inn i selve handlingen fordi det ble så tydelig at det kun var en ikke ferdig skrevet roman. Og at personer og handlingen videre kunne endres når som helst av forfatteren etter hans eget forgodtbefinnende. Men mot slutten var det også fascin...

Mildt sagt ingen fan av de utallige avbruddene i historien for at forfatteren skal dele sine boomer-betraktninger om samtida med oss. Vi får høre om et Europa som nærmest er i krig med islamister, om blondt hår og blå øyne som er i ferd med å bli utrydda, om ei venstreside som ikke hegner om norsk kultur og det norske og om hvite, eldre menn som dagens samfunn forventer ber om unnskyldning for sin eksistens. Den egentlige historien er fin, synes jeg, men dette grepet ødela opplevelsen for meg.

Aldeles nydelig og vemodig avslutning på trilogien. Har nå hørt alle tre på lydbok, og føler med stor sikkerhet at opplevelsen det har vært å høre Kim Haugen gi liv til disse menneskene gjennom årene bøkene har utspilt seg, nok er ti ganger bedre enn om jeg hadde lest dem selv. Noe jeg dog sikkert vil gjøre en vakker dag.