I de siste årene har det dukket opp en rekke tegneseriebøker med temaer som holocaust og erindringsproblematikk , historiske konflikter i Bosnia og Gaza og oppvekst i Teheran i revolusjonstiden .
Lene Ask tegnet sine rapporter til UNICEF fra Tanzania, og det har vokst fram en rik tegnet memoartradisjon som beveger seg i grenselandet mellom fakta og fiksjon. Også tegnede filmer, som Ari Folmans «Vals med Bashir», har tatt for seg en rekke traumatiske temaer.
«Den dokumentariske teikneserien» utvider vår forståelse av hvor komplekse slike verbalvisuelle uttrykk kan være, og hva de kan utrette når de gjør bruk av imaginasjonskraft og kunstnerisk virtuositet for å fortelle om noe som virkelig har hendt. Hvordan blir dette gjort? Hvilke implikasjoner fører slike fortellermåter med seg av estetisk, etisk og politisk karakter?
I de siste årene har det dukket opp en rekke tegneseriebøker med temaer som holocaust og erindringsproblematikk , historiske konflikter i Bosnia og Gaza og oppvekst i Teheran i revolusjonstiden .
Lene Ask tegnet sine rapporter til UNICEF fra Tanzania, og det har vokst fram en rik tegnet memoartradisjon som beveger seg i grenselandet mellom fakta og fiksjon. Også tegnede filmer, som Ari Folmans «Vals med Bashir», har tatt for seg en rekke traumatiske temaer.
«Den dokumentariske teikneserien» utvider vår forståelse av hvor komplekse slike verbalvisuelle uttrykk kan være, og hva de kan utrette når de gjør bruk av imaginasjonskraft og kunstnerisk virtuositet for å fortelle om noe som virkelig har hendt. Hvordan blir dette gjort? Hvilke implikasjoner fører slike fortellermåter med seg av estetisk, etisk og politisk karakter?